Du er her: Hjem > Nyheter

Det skjer noe i Vadsø

cat Nyhet |date publisert: 12.10.2010 | Arne Borgersen

bilde

Vitnesbyrd av Marius Andersen Ja, nå har jeg vært 40 dager i Vadsø til sammen siden i mai. Filadelfia Vadsø er en gammel pinsemenighet med mye historie og med utpost i Vardø, så der har jeg også vært noen ganger. I Vadsø er menigheten på et vis delt i to der de norske har møter søndagskveld og de afrikanske har møter på engelsk søndag formiddag. Men det er ikke 2 menigheter, det er en og de møtes og er sammen hos hverandre.

Første gang jeg var der, fikk jeg se hvor god og effektiv Gud er, Jeg fikk plutselig så travelt med å gå ned til sentrum, kledde på meg i full fart og gikk nedover bakken uten egentlig å vite hvorfor? Kom til en liten gul kiosk og der stoppet jeg. Visste ikke hva jeg skulle gjøre, så spurte jeg Gud, Hva skal jeg gjøre nå? Det kom kontant: Ring Mohammad! Det var en iraner som jeg hadde lovt en bekjent på Andenes å kontakte. Ringte han og sa hvem jeg var og om vi skulle treffes. Han ble glad og kom syklende. Han ville vi skulle møtes hos en kompis av han fra Iran som hadde en leilighet der i sentrum. Det viste seg at det var like ved den gule kiosken der jeg sto.


Vi møttes og gikk til kompisen han hilste på meg og sa : God dag mitt navn er Muslim. Han hadde kone og barn og var veldig hyggelig, men jeg tenkte: Kjære Jesus hvordan skal dette gå? Var veldig forsiktig med å snakke om Jesus og vi hadde det riktig hyggelig der. De serverte masse god mat og vi pratet om alt mulig. Etter hvert spurte de hva jeg drev med og jeg sa jeg var prest. Jeg var kommet dit for å si at de måtte begynne å be til Jesus. De hadde så mange problemer alle sammen at jeg skjønte fort at det bare var Jesus som kunne hjelpe dem. Så vitnet jeg for dem og fortalte hva Jesus hadde gjort for meg og jeg så de ble grepet av vitnesbyrdet. Var der 2 dager senere og de ville snakke mer om Jesus. De fortalte at de hadde vokst opp med Islam og opplevd mye vondt i forbindelse med religion. Jeg forsikret dem om at jeg ikke snakket om en religion men en levende Jesus.


Jeg preket på søndagsmøtet og inviterte dem med. Da kom begge mennene og tror du ikke den ene tok imot Jesus og kom til tro. Han sa at det var en plass i hjertet hans, som sto tom, det manglet noe der. Vi ba for han og han kjente en fred og en god følelse komme over han. Nå sa jeg at han skulle huske denne datoen og bare se hvordan Gud ville ordne opp i livet hans. Det gikk bare en liten stund så fikk han penger av noen norske til advokathjelp, så han kunne søke oppholdstillatelse på nytt. Han fikk plutselig arbeidstillatelse, og så fikk han omgjort sertifikatet sitt til norsk sertifikat, han fikk en fin jobb i Viking bilberging i Vadsø. Nå har han en bil han fikk for en veldig billig penge, en bra bil. Han vitner nå frimodig til de han møter om hva Jesus har gjort for han. Men som han sier: Det største er ikke alt det materielle som har ordnet seg, men det at han endelig har fått en fred inni seg som ikke kan forklares. Jeg sa han måtte snakke med Jesus hver dag og sist jeg var der, fortalte han at han satt av en time hver dag til å være sammen med Jesus og lese i bibelen. Ja det var en liten historie fra Vadsø, flere ting har skjedd og kompisen fikk jeg be med sist jeg var der og det var også en sterk opplevelse for oss alle. Er takknemlig til Jesus og har fortsatt stor forventning til hvordan han ville gjøre dette arbeidet fremover. Ett vet jeg: At Jesus VIL!:) og han kan!:) Ingenting er umulig for han og det er fortsatt ingen begrensninger i han.