Du er her: Hjem > artikler

TID FOR MENIGHET

ALDERSMÅLET FOR KRISTI FYLDE

ÅRSAKEN TIL STAGNASJON

MENIGHETENS GJENOPPRETTELSE

LIVS OG VEKSTGRUNNLAGET FOR MENIGHETEN

FORHOLDET TIL DEN HELLIGE ÅND OG BØNN

TRE GRUNNLEGGENDE FAKTORER I MENIGHETSBYGGING

TUR TIL POLEN

FORDØMMENDE KRISTNE

LYS OG SALT

MENIGHETEN ET TROS, OMSORGS OG MISJONALT FELLESSKAP

AKTUELT OM REVITALISERING

MENIGHETEN ET TROS, OMSORGS OG MISJONALT FELLESSKAP

Artikkel| publisert: 6/4/2010 | Arne Borgersen

Hvor tid og hvor hen er det riktig å bruke ordet menighet? Kan en hvilken som helst forsamling av kristne uten videre kalles menighet? Hvordan identifiserer vi det Bibelen kaller "menigheten" i bestemt form? Hva er menigheten til for?

Hvem eier menigheten?

Matt 16,18 Og det sier jeg deg: Du er Peter; på denne klippe vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. For det første må vi vite at menigheten ikke er vår eiendom. Vi kan ikke oppføre oss som om vi eier Guds menighet og heller ikke som om den bare er til FOR MEG! "Brukervennlig menighet" blir et uttrykk som gir feile assosiasjoner. Menigheten er for det første til for Gud selv. Guds bolig: Ef 2,22 og gjennom ham blir også dere bygd opp til en bolig for Gud i Ånden. Kristi legeme: 1 Kor 12,27 Dere er Kristi legeme, og hver enkelt er dere hans lemmer. Kristi brud: Åp 21,9 "Kom, jeg vil vise deg bruden, Lammets hustru." Guds åkerland: 1 Kor 3,9 For vi er Guds medarbeidere, og dere er Guds åkerland, Guds bygning. Derfor må vi behandle menigheten på en måte som svarer til det Gud har tenkt med den. Da er det ikke rom for maktmisbruk, egenmarkeringer, krav til møteformer som tilfredsstiller kjødet eller aktiviteter som er lagt opp for å tilfredsstille krav fra medlemmer. Vi må la tanken være fylt av at dette er Guds forsamling der han skal åpenbare seg og vise sin herlighet og sin hellighet. Alt som hindrer dette må fjernes!

Menigheten, et trosfellesskap

2 Pet 1,1 Simeon Peter, Jesu Kristi tjener og apostel, hilser dem som ved vår Gud og frelser Jesu Kristi rettferdighet har fått den samme dyrebare tro som vi. Apg 2,44 Alle som var blitt troende, holdt sammen og hadde alt felles. Apg 5,12 Mange tegn og under ble gjort blant folket ved apostlenes hender. Og alle de troende holdt sammen og møttes i Salomos buegang. Dette viser menighetens sanne natur. De troende samler seg rundt troen! Troen er felles verdi og felles liv. Troen er felles grunnvoll for det livet man lever. Grunnvollen for både tid og evighet. Den gir identitet og livsretning. De troende går i samme retning og lever samme type liv; Kristuslivet. En innbyrdes kjærlighet til Jesus og hans ord deles av de som tilhører menigheten. Dette er det ypperste av menighetens natur. Et livsfellesskap og ikke et interessefellesskap. Konsekvens: Dette burde føre til et grundig studium av skriften, samtaler om Ordet og tilbedelse av Ham som ER Ordet! Lydighet mot Ordet og underkastelse under ham som er hovedpersonen i Ordet. Bibelgrupper i hjemmene og Bibelen i sentrum av barnas lesestoff burde være en selvfølge. Jesus er Bibelens hovedperson. Derfor fører vår tro til et personlig forhold til Ham. Vi tilber ham og beundrer ham. Vi ber om Åndens åpenbaring av Ham slik at vi kan elske ham enda mer. Han er i våre hjerter og våre sinn og styrer våre valg i hverdagen. Vi er korsfestet for verden og verden for oss. For oss er livet Kristus og døden en vinning. Dette er troens konsekvens, og dette står menigheten samlet rundt.

Et omsorgsfellesskap

1 Kor 12,25 for at det ikke skal bli splittelse i legemet, men alle lemmene ha samme omsorg for hverandre. Rom 15,7 Ta derfor imot hverandre, slik Kristus også tok imot oss, til Guds ære. Gal 6,2 Bær hverandres byrder, og oppfyll på den måten Kristi lov. Å leve menighetsliv innebærer å ha omsorg for hverandre. Vise nestekjærlighet og varme mot dem vi har rundt oss. "Mest mot troens egne folk". Gjennom nære relasjoner deler vi liv og erfaringer med hverandre. Både det som er godt og det som er mindre hyggelig. Vi har ikke lov til å se ned på de som sliter. Vi skal heller ikke klumpe oss sammen i grupper som har høye gjerder. Det er lite av Kristi kjærlighet i en gruppe som er så tett sammenføyd at den ikke slipper nye inn. Man reiser på ferier sammen, besøker hverandre og har en egen form for omgangstone som ingen andre klarer å matche. Den er ekskluderende og nedvurderende. Det er OSS alt dreier seg om. Slike fellesskap burde aldri forekomme i Guds menighet.

Misjonalt fellesskap

"Gå derfor ut i alle verden og gjør alle folkeslag til mine disipler". Dette er mesterens påbud til sin menighet. Det er ikke et misjonsforslag, men enn befaling til den menigheten HAN eier og har vunnet seg gjennom sitt offer på Golgata. Dette er noe som skal gjøres i fellesskap. Det er ikke enmannsjobb, og heller ikke organisasjoners oppdrag i første rekke, men menighetens oppdrag. La dette oppdraget styre all annen virksomhet. Da kommer alt arbeid inn i en riktig dimensjon. Da oppdager vi at vi trenger både trosfellesskapet, og omsorgsfellesskapet.