Du er her: Hjem > artikler

LIVS OG VEKSTGRUNNLAGET FOR MENIGHETEN

cat Artikkel|date publisert: 10.01.2010 | Arne Borgersen

bilde

Apg 9:31 31 Menigheten hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble oppbygget og vandret i Herrens frykt, og vokste ved Den Hellige Ånds hjelp.

DEN HELLIGE ÅND

Et frukttre vokser når det får næring og blir beskjært. Ikke ved at man går rundt det og snakker om det, skryter av det, eller bare drømmer om frukt. Slik må også Guds menighet få de næringsstoffer som gir vekst. Bare Den Hellige Ånd har denne næringen. En menighet kan gjerne vokse som et interessefellesskap, en organisasjon, en forsamling som samler mye folk, men ikke som Kristi legeme uten ved Ånden! Dersom bønnen stilner, vil nådegaver, åpenbaringslys over ordet, kraft og frimodighet til å vitne bli borte. Dermed kommer ikke Jesus selv til syne. Det blir menneskene og aktivitetene man ser. Åndens manifestasjoner blir borte og erstattes med tekniske virkemidler som utøves gjennom perfeksjonering av møteformen, lovsangen, prekenene og annet. Dermed blir det åndelige og spontane livet borte, det som åpenbarer Jesu kjærlighet på en overnaturlig måte gjennom helbredelser og tegn og undere og gudgitt omsorg for enkeltmennesket.


BØNN OG YDMYKHET

Ef 3:14 14 Derfor bøyer jeg da mine knær for Faderen, 2Krøn 7:14 14 og så mitt folk, som er kalt med mitt navn, ydmyker seg og ber og søker mitt åsyn og omvender seg fra sine onde veier, da vil jeg høre i himmelen og tilgi deres synd og lege deres land. Vi må gå inn i vårt lønnkammer og bøye våre knær for Gud og be om tilgivelse for at vi har holdt Ånden utenfor og stilt mennesket i sentrum av vår virksomhet. Vi har gitt mennesker og tekniske virkemidler æren for framgang. En framgang som egentlig ikke er framgang ettersom den ikke fostrer mennesker til å leve ved Ånden. Vi må lik Daniel bøye oss og erkjenne vår svakhet og egenrådighet. Da vil det gå et ord ut fra Guds trone og sette ting i rett stand. Vi må åpne for Ånden slik at han kan virke gjennom oss. Selv om det til å begynne med vil skje på en uryddig måte. Reis menighetens bønnealter og bli der til Åndens kraft kommer tilbake til menigheten.


TJENESTEGAVENE

Ef 4:11f 11 Han er det som gav noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, 12 for at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme, Apg 13:4: Da de slik var utsendt av Den Hellige Ånd, drog de ned til Seleukia og reiste derfra til Kypros. De gudgitte gavene, som er tatt ut av Herren selv, er kanalene han åpenbarer seg gjennom. Derfor må vi ha respekt for dette. Vi må være våkne for hvem Gud tar ut til oppgaver slik de var i Antiokia, og de må gis rom til å virke. De må få menighetens velsignelse og tryggheten som ligger i dette. Vi har avvist apostelen fordi vi har hatt feil lære om dette. Nemlig at apostel er bare den som har sett Jesus levende. Hvorfor nevner Paulus da denne tjenesten sammen med de andre? Vi har mistet evangelisten fordi denne gaven har blitt misbrukt til rene underholdningsprekener i møtene, og ikke brukt til å bryte ny mark i menighetens nærområde. Dermed har vi mistet det riktige bildet av hva denne tjenesten inneholder. Vi har delvis mistet læreren fordi vi synes han er tørr og kjedelig. Vi vil heller ha det inspirerte sier vi og forstår ikke at læreren også kan være inspirert til å legge et grunnlag for vår tro på en overbevisende måte. Profeten er mistenkeliggjort fordi denne gaven har blitt misbrukt til egen vinning og manipulasjon. Likevel må v i søke denne gaven og slippe den til samtidig som vi gir oss rett til å prøve den på ordet. Hyrden har vi tatt vare på og kalt ham forstander, pastor eller formann. Men han må få mer rom til å være hyrde uten å være administrator. Noe som har ført til mye utbrenthet og frustrasjon.


DE FIRE SØYLENE

Apg 2:42 42 De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene. Læren har blitt et belastet uttrykk. Likevel er dette ordet av livsviktig betydning da det omhandler selve grunnlaget vi bygger vår tro på. Når dette blir borte, er det åpent for bedrag og frafall fra "den rene hengivenhet til Kristus". Den levende tro på Gud er avhengig av at vi har klare begreper om hvem han er og hva han har sagt. Troen er ikke et knippe løsrevne sitater fra en gammel utdatert eventyrbok, men selve virkelighetsbeskrivelsen av Gud og hans frelsende nåde. Samfunnet er selve limet i flokken. At man har noe felles som stikker dypere enn interesse. Troen må deles med noen for å leve og fungere. Må ha luft. Som surstoffet er for en plante. "Sammen" er et av nøkkelordene i Apostlenes Gjerninger. Nattverden er bekjennelsen og påminnelsen om det som Jesus har gjort. Dette må holdes levende i menigheten slik at vi ikke bare blir et arbeidsfellesskap. Bønnene var selve livsnerven som åpnet opp for invasjon fra Himmelen. Bønnen på "Øvresalen" åpnet for Åndens komme. I Antiokia åpnet det for å ta ut tjenestegaver. Når Peter var i fengsel åpnet det for et under. Og slik kunne vi fortsette. Bønn er livsviktig for en menighet som vil vokse og være Kristi legeme. En menighet som fører mennesker inn i et sant livsfellesskap med Gud.


ET SANT BILDE AV MENIGHETEN

"Se til at du gjør alt etter det bilde som ble vist deg på fjellet!" Hebr. 8,5 Dersom vi mister Bibelens bilde av menigheten bygger vi noe annet enn det Gud har tenkt. Vi må ta tilbake bildene som sier hva og hvem menigheten er. Kristi legeme som innbyrdes skal utvise omsorg og samhørighet og sammen utføre kallet og oppgaven med å utbre Guds rike. Legemet som har mange lemmer som betjener hverandre og utfører hver sine oppgaver og gjennom det utfyller hverandre. Guds hus der Gud selv bor med all sin herlighet. Lik Tabernaklet i ørkenen og Templet i Jerusalem. Slik hans herlighet kom til syne der, skal den også bli synlig i Guds hus. Huset skal også verne om familien og eksponere kjærlighet og varme. Kristi brud som elsker ham over alt på denne jord. Som venter på ham og har sinnet vendt mot det som er der oppe. Som ikke lar seg hindre av det daglige stresset eller tidsklemma. Som rydder plass for tid med "Ham som min sjel elsker". Sannhetens støtte og grunnvoll som formidler Sannheten, som er Jesus, til en døende verden. Som ikke slår av litt her og litt der for å gjøre det mer spiselig, men serverer det akkurat slik Jesus selv gjorde det. Bare det åpner for guds velsignelse med under og tegn. (Herrens virket med og stadfestet ordet…)