Du er her: Hjem > artikler

TID FOR MENIGHET

ALDERSMÅLET FOR KRISTI FYLDE

ÅRSAKEN TIL STAGNASJON

MENIGHETENS GJENOPPRETTELSE

LIVS OG VEKSTGRUNNLAGET FOR MENIGHETEN

FORHOLDET TIL DEN HELLIGE ÅND OG BØNN

TRE GRUNNLEGGENDE FAKTORER I MENIGHETSBYGGING

TUR TIL POLEN

FORDØMMENDE KRISTNE

LYS OG SALT

MENIGHETEN ET TROS, OMSORGS OG MISJONALT FELLESSKAP

AKTUELT OM REVITALISERING

MENIGHETENS GJENOPPRETTELSE

Artikkel| publisert: 12/14/2009 | Arne Borgersen

Revitalisering av menigheten må gå lenger enn til å samle masse folk til søndagsmøter en gang i uken. Vi må ikke være fornøyde med at møtebesøket stiger. Menigheten har et oppdrag som går mye lenger enn dette. Den skal være Kristi legeme som gjør samme gjerninger som det han gjorde i sitt jordiske liv. Derfor må menigheten få tilbake sin identitet og forstå sitt kall. Kallet til å utbre Guds rike gjennom at mennesker blir født på ny og gjort til disipler av Jesus Kristus. Disipler som gjør mesterens vilje og gjerninger.

Mange lemmer på legemet

Et legeme består jo av mange lemmer som innbyrdes betjener hverandre i både omsorg og arbeid. Både innad og utad skal legemet komme til syne gjennom de tjenestegavene Gud har satt i menigheten, og gjennom nådegavene som gis ved Den Hellige Ånd. Menigheten er en organisme og ikke en organisasjon. Den er bærer av det guddommelige liv som Jesus etterlot seg gjennom Åndens komme. Derfor må dette livet fornyes gjennom bønnen og ordets tjeneste. Ikke bønn for pliktens skyld, men for livets skyld. Bønnen og ordet er de kanalene Gud kan gi oss liv gjennom. Derfor må disse to områdene prioriteres på nytt og gis høy status i menighetslivet. (Her kommer mer)

Kallet til å utbre Guds rike

Når Lukas begynner sin fortelling om apostlenes liv og virke, starter han med å si at Jesus hadde gitt sine befalinger til apostlene. Befalingene var det vi kaller "Misjonsbefalingen". Det heter ikke "misjonsforslaget", men befalingen. Dette er ikke et forslag til en hyggelig aktivitet som kan holde en del mennesker samlet på samme sted en gang i uken, men et kall til å leve et liv som fullfører mesterens planer og vilje. Dette er noe helt annet enn å samles en gang i uken for å høre en veltilpasset preken som klør i øret og høre smektende lovsangstoner som tilfredsstiller sjelen. Vi har en tendens til å havne i et opplevelsesjag som bare har til hensikt å tilfredsstille i øyeblikket slik at man kan holde på massene. Når vårt syn på menigheten preges av denne kulturen, vil vi aldri komme dit hen at vi fullfører misjonsbefalingen. Mennesker vil gå fortapt mens vi hygger oss på bedehuset, og Gud vil kreve oss til regnskap for det på dommens dag, som åpenbares med ild. Menigheten har et kall og er til for å fylle dette kallet.

Kallet til å ha et personlig forhold til Jesus

Deretter sier Lukas noe om det som skjedde rett etter oppstandelsen. Jesus gikk rundt og viste seg for sine disipler og de fikk et møte med deres oppstandne mester og herre. Dette var nødvendig for at de skulle kunne forkynne en levende og oppstanden frelser. Jesus sendte dem ikke ut for å spre en teori. Når vi prøver å formidle troen som en teori folk skal tro på, møter vi bare forakt. Det blir religion og ikke levende kristendom. Vårt personlige forhold til Jesus er avgjørende for om vi skal lykkes med å utbre Guds rike og gjøre disipler. Paulus sier til Korintermenigheten at vi er kalt til samfunn med Kristus. Et samfunn som er mer enn å eie en bibel og gå regelmessig på møter. Et samfunn som pleies gjennom bønnen og ordet. Et samfunn der vi erfarer Jesus på en måte som gjør at vi elsker ham! Dette som kalles "Den første kjærlighet". Vi må tilbake dit.

Kallet til å leve et overnaturlig liv

Lukas forteller også at de ble nektet å forlate Jerusalem før de hadde mottatt Den Hellige Ånd. Han skulle gi den kraften de trengte for å slå igjennom med evangeliet. Han ville gi dem et merkbart nærvær av Gud og dermed en overnaturlig frimodighet. Tegn og under ville følge dem alle steder der evangeliet ble forkynt. Og nettopp det skjedde de første årene av menighetens liv. "Og Herren virket med og stadfestet ordet med de tegn som fulgte med". Tegnene var beviset for at Jesus hadde oppstått fra de døde og dermed var Guds sønn som kunne frelse. Tegnene ble så kraftige at bare skyggen av Peter falt på folk, ble de helbredet. Dette dro skarer av mennesker til Jesus hver dag. Hvordan forholder vi oss til dette i dag? Har vi erstattet dette med teknikker som er basert på psykologi og smart uttenkte strategier som hviler på menneskelige kvalifikasjoner? I så fall er vi dømt til å mislykkes med oppdraget.