Du er her: Hjem > artikler

ÅRSAKEN TIL STAGNASJON

cat Artikkel|date publisert: 13.12.2009 | Arne Borgersen

bilde

Først av alt må vi spørre oss selv hva som er årsaken til at det stopper opp. Hva er årsaken til at menigheten mister kraften til ekspansjon og starter på en langsom dødsprosess? Hva kommer det av at vi, etter sterke vekkelsesbølger, ofte ender opp med en tilstand av død formalisme som dreper alt liv og sender menigheten inn i en tilstand av tafatthet og apati? Årsakene kan være mange, men her er kanskje det som i hovedsak har ført til stagnasjon.

Mangler vi et bilde å bygge etter?

Se nå til at du gjør alt etter det bilde som ble vist deg på fjellet! 2M 25:40: Etter den Guds nåde som er gitt meg, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, og en annen bygger videre på den. Men enhver se til hvordan han bygger videre. 1Kor 3:10: Disse to versene sier noe om å bygge etter en mal eller etter et bilde. Bygger vi etter en grunnleggende modell ut fra skriften eller bygger vi pragmatisk etter ønsker og tilfeldige behov?


Ensidighet

Vi har hatt en tendens til å vektlegge enkelte sider av menighetslivet på bekostning av helheten. Noen har vært opptatt av evangelisering på bekostning av å bygge det indre fellesskapet. Noen er bare opptatt av nådegavene og ikke fruktene i et hellig liv. I de senere årene har vi hatt ensidig fokus på lederskap og glemt at vi alle er tjenere! Så har vi fokusert på apostlene og glemt at det er fire tjenestegaver til som skal komplettere menighetens arbeid både innad og utad. Dermed har det oppstått en sitasjon av åndelig tretthet og utmattelse. Alt har gått i ett spor og maten som blir gitt menigheten har vært så ensidig at man har fått åndelig skjørbuk av det. Menigheten er et arbeidslag der alle typer "fagarbeidere" må jobbe sammen for å få bygget satt opp slik at det tjener hensikten med det. Jeg skal ikke utdype dette her og nå, men kommer tilbake til det senere.


Innadvendthet og selvopptatthet

Man har ikke lenger noe visjonært felles, og dermed blir det mindre attraktivt å oppsøke menighetens møter. Å gå inn og ut av et møtelokale uten andre mål enn å lytte til stadig nye prekener er i det lange løp ikke attraktivt for de som en gang har opplevd det levende livet med Gud. Dermed begynner en sakte død av det åndelige livet og menigheten havner i apati og motløshet. Det er viktig at ikke bygninger og den ytre rammen rundt menigheten dominerer tankegangen når vi snakker om menighet. Gud bor ikke i byggverk gjort av menneskelige hender! (Ap.gj.7,48) Det er viktig at vi tenker innhold når vi snakker om fornyelse av menigheter. De ytre rammene skal bare være støtteordninger for rent praktisk å kunne gjennomføre gudstjenester og forskjellig arbeid. La oss se på husmenighetsbevegelsen i Kina, de store megamenighetene i Europa og andre steder og spørre oss hva som har ført til at de vokser og fostrer aktive kristne. MEN – først av alt: La oss gå til Guds ord og spørre oss selv om vi har veket av fra skriftens beskrivelse av sant menighetsliv.


Rasjonalismen

"Åndelighet" var svaret jeg fikk av en ungdom når jeg spurte ham hva han trodde unge mennesker var ute etter når de surfer rundt i mange forskjellige menigheter. Den Hellige Ånd er menighetens dynamiske kraft og kan ikke erstattes av rasjonelle metoder som bygger på psykologi og diverse vekstfilosofier. Vi står overfor en konkret utfordring: Å BRINGE DEN HELLIGE ÅNDS LIV TILBAKE I MENIGHETEN! Livet som skaper varme og kjærlighet og gjør under og tegn gjennom frimodige kristne som er fylt av Den Hellige Ånd. Dette livet mottas gjennom BØNNEN og ORDET! Derfor må menighetens bønneliv og kjærlighet til Ordet revitaliseres!


Individualismen

Sant kristenliv er å ha Jesus som herre i våre liv. Når jeg krever å få leve ut mine egne lyster og behov, faller jeg ut av Guds vilje med livet og mister hans nærvær og kraft. Menighetslivet er i de fleste tilfeller preget av en individualistisk kultur hvor hver enkelt får sørge for seg. Vi er splittet opp i interessegrupper som hver for seg kun ivaretar en snever funksjon. Vi går til søndagsmøter og hører undervisning om hvordan vi skal leve kristenlivet i hverdagen og glemmer at menighet er noe som dreier seg om fellesskap. Har vi mistet forståelsen av hva menigheten egentlig er? At den er Kristi legeme, Guds hus, sannhetens støtte og grunnvoll osv. Ordet "sammen" er en nøkkel til å forstå menighetens natur. Det er et ord som går igjen mange ganger i Apostlenes gjerninger. At vi har noe felles og trenger hverandre for å leve ut troslivet og bringe evangeliet videre. Vi trenger hverandre både lokalt og globalt. Det moderne synet på samfunnsliv, som er preget av individualisme og liberalitet, har trengt seg inn i Guds forsamling og svekket dens potensial til å gjennomsyre samfunnet med det glade budskapet. Her trenges en ny reformasjon, og vi kan med fordel se på de kirker og menigheter verden over som ikke er preget av disse ideologiene.